Fighting fire with fire

Jeg lærte i det minste et par ting på min klimafiendtlige reise. Dette er historien om neshornet. Siden 2007 har antallet drepte neshorn i Sør Afrika steget fra 13 til 300 per år. Rykter om neshornets medisinske egenskaper har løpt løpsk i Asia. Kiloprisen har eksplodert, og i dag omsettes horn til en gatepris som er høyere enn gull. Dermed er det duket for full krig i den Sør Afrikanske bushen.

 Neshornet er et bedagelig dyr som lever av gress og blader.  Vi var heldige og traff på dette eksemplaret i Krüger-parken.

På vei til Angola gjorde vi et mellomstopp i Sør Afrika for å besøke Krüger-parken, Sør Afrikas største nasjonalpark. I Sør Afrika, som mange andre steder, er det nødvendig å opprette nasjonalparker for å sikre overlevelsen til mange dyrearter. Menneskelig aktivitet er gradvis i ferd med å innskrenke de naturlige habitatene til dyrene, og i Sør Afrika finnes det knapt nok ville dyr utenfor nasjonalparkene. 

Selv inni parkene er imidlertid en del av dyrene truet, som for eksempel neshornet. På grunn av myter om at neshornets horn har potensfremmende egenskaper kan de selges til en stykkpris på omlag 125 000 dollar på svartebørsen. I 2010 ble over 300 neshorn drept av snikskyttere i Sør Afrika. Bare i 2011 er over 150 dyr drept. Antallet mord har økt dramatisk de siste årene på grunn av voksende etterspørsel i Asia. Utspill fra en vietnamesisk minister om at han ble kurert fra sin kreftsykdom etter behandling med neshorn-horn har bidratt til dette. 

Jeg er tilbake

Jeg har vært en udugelig blogger i det siste. Jeg tror muligens jeg startet litt hardt ut, jeg møtte i alle fall blogger-veggen på rekordtid. Mitt fravær skyldes definitivt ikke at noe går bedre på klimafronten, snarere tvert imot. Som mange sikkert har fått med seg gikk de norske klimagassutslippene alene gått opp med 5 prosent i 2010.

Det er dumt, men deilig å fly. 

I løpet av tiden jeg har vært borte har jeg egenhendig bidratt til å slippe ut noe sånt som 5,161 lbs. CO2, omlag 2,3 tonn, bare i form av flyreiser (regnet ut her). Jeg har ingen god unnskyldning for dette utslippskalaset, annet enn at jeg ble invitert på besøk til faren min som bor i Angola, og at det landet er plassert upraktisk langt avsted. 

Uansett, jeg er tilbake, og jeg har ikke mistet troen på at det finnes løsninger på utfordringene vi står overfor. Det gjelder bare å finne dem. Jeg fortsetter jakten. Følg med!

Det som gjør det vanskelig å slutte å fly, er at man gjerne flyr til fantastiske steder. Her fra Moçambique. 

Wow! Nice personality!

Toilldag er en av ganske få tradisjoner der Trondheims befolkning samles om en felles aktivitet. De går på shopping. Som selverklært forbruksskeptiker (i alle fall i teorien) var min intensjon kun å observere.

På Toilldag arrangerer alle butikkene i Trondheim salg.

Lettlurt av ballonger og salgsplakater, befant jeg meg overraskende fort inne i en sportsbutikk (så lenge varte den skepsisen). Jeg, som egentlig ikke skulle ha noenting, fant plutselig både det ene og det andre - en rød dunjakke (hvor ofte har jeg ikke misunt alle de med dunjakker denne vinteren), en ny skibukse laget av pustende materiale (den gamle egner seg egentlig best for rolige turer), en rød løpejakke (hvor er egentlig den jeg brukte i fjor?), eller hva med en isolert drikkekopp. Jeg dro med meg mitt arsenal av bekledning og banet meg vei mellom menneskene.

Psykiske klimaproblemer

Dersom mennesker får overdose av klimaprat kan de fort reagere sånn som denne beveren, med fornektelse og protest (foto: icanhascheezburger.com).

Jeg har hatt en dårlig klimahelg. Jeg har spist biff, kjørt bil (selv om det gikk busser), tatt et langt bad og verst av alt, tatt fly fra Oslo til Trondheim. Alt i løpet av en kort helg. Det var ikke det at jeg så gjerne ville ta fly, men morgentoget var utsolgt, og flybilletten var billig. Jeg mente altså ikke å være kjip. Hører du jordklod? Jeg mente det ikke.

Jordkloden bryr seg ikke. Så lenge utslippene av klimagasser går opp, og ikke ned, vil temperaturen fortsette å stige, med de følger det har for klimaet. Jeg vet det,  jeg bekymrer meg for det, jeg skriver til og med blogg om det. Hvordan kan jeg da finne på å kaste meg på flyet, sånn helt uten videre? Det foregår noe rart i hodet mitt, og tilsynelatende i omtrent alle andres. Vi handler kollektivt mot bedre vitende. Er det dette som kalles kognitiv dissonans? Jeg tar med dette en tur inn i den psykologiske dimensjonen ved klimaproblemet.

Let etter perler og lær deg å stoppe sokker

Nordmenn shopper mye. I følge Framtiden i våre hender importerte Nordmenn i 2008 79.600 tonn klær, mot 37.300 tonn i 1990 - dobbelt så mye med andre ord. Jeg er en representant for den gruppen som shopper aller mest - unge kvinner. Jeg er nysgjerrig på de økologiske effektene av forbrukskalaset jeg er en del av. I forrige uke kjøpte jeg meg en olabukse. Den kostet meg 399 kroner. Hva kostet den miljøet?

Nordmenn elsker shopping. Det gjør ikke jordkloden.

Fishy business

Fisk er sunt og godt, og vi spiser stadig mer av det. Så mye at vi rett og slett risikerer å gå tom. For å sitere en annen blogger: "The world's appetite for fish continues to grow. Fish stock though? Not so much".

Denne fisken endte sine dager på min tallerken. Men det er mindre fisk langs kysten vår, så jeg må følge strenge regler for å være sikker på å ikke bidra til utrydding av for eksempel kysttorsken.

Om roser var et komplisert tema, så er fisk muligens enda verre. Jeg prøver meg likevel. La oss først finne ut hvor fisken vi spiser kommer fra. Det er tre alternativer:

1. Vi kan fiske den selv
2. Vi kan kjøpe villfisk
3. Vi kan kjøpe oppdrettsfisk

Rosetrøbbel

Februar er høysesong for roser. Det topper seg omkring Valentines Day 14. februar. Jeg er selv blant de som gjerne sier ja takk til en rosebukett. Det var jeg i alle fall frem til i går, da jeg kom over et leserinnlegg i Byavisa med tittelen: "- Ødelegger afrikansk natur". I følge forfatter Trine Harbak er det vårt forbruk av roser som ødelegger afrikansk natur, i dette tilfellet kenyansk natur. Jeg er glad i blomster, og har tenkt at roser og andre levende vekster på mange måter representerer et godt alternativ til ting av en mindre organisk natur. Det kan se ut til at jeg har bommet i min analyse. Jeg søker svar.