tirsdag 15. februar 2011

Fishy business

Fisk er sunt og godt, og vi spiser stadig mer av det. Så mye at vi rett og slett risikerer å gå tom. For å sitere en annen blogger: "The world's appetite for fish continues to grow. Fish stock though? Not so much".

Denne fisken endte sine dager på min tallerken. Men det er mindre fisk langs kysten vår, så jeg må følge strenge regler for å være sikker på å ikke bidra til utrydding av for eksempel kysttorsken.
Om roser var et komplisert tema, så er fisk muligens enda verre. Jeg prøver meg likevel. La oss først finne ut hvor fisken vi spiser kommer fra. Det er tre alternativer:
  1. Vi kan fiske den selv
  2. Vi kan kjøpe villfisk
  3. Vi kan kjøpe oppdrettsfisk
Kast ut småfisken
Fisken vi fisker selv går for de aller fleste av oss inn under bolken fritidsfiske. Fritidsfiske av for eksempel torsk, ål og hummer utgjør mer enn 25 prosent av total beskatning av disse artene i Sør Norge. Det er mye, og har en betydelig effekt på de kystnære økosystemene. Derfor gir fiskeridirektoratet konkret veileding om hva slags, og hvor mye fisk det er bærekraftig at vi forsyner oss med. En av artene som er under stort press er kysttorsken. Dette er en bekymring jeg tar veldig alvorlig, fordi jeg selv er glad i å fiske torsk, og jeg merker at det er mindre torsk der jeg fisker. Regelen når det gjelder torsk er at all småfisk under 42 cm skal kastes ut. Reglene for annet fritidsfiske kan dere lese her

Skal jeg ta torsken, må den være i hvert fall 42 cm. Denne var uheldigvis (for den) stor nok.
Kjøp sertifisert villfisk
Mesteparten av fisken vi spiser er imidlertid ikke fisket av deg eller meg, men er fisket industrielt eller avlet frem i oppdrettsanlegg. Dette er den mest problematiske fisken. FN lanserte nylig rapporten "State of the World's Fisheries and Aquaculture". Rapporten viser at 85 prosent av verdens fiskerier nå er maksimalt utnyttet, eller overbelastet. Samtidig peker trenden i retning av økt etterspørsel etter fisk - med ny rekord i 2008 på 17 kg fisk per person. Som WWF skriver har "konflikten mellom økende etterspørsel etter fisk og sviktende fiskerier, enorme implikasjoner for verdens matvaresikkerhet og helsetilstanden til verdens hav, elver og innsjøer". Vi risikerer rett og slett å gå tom for fisk. Hva kan vi som forbrukere gjøre med dette?

Det første vi kan gjøre, som med roser, er å lete etter sertifisert fisk. I butikken kan du blant annet finne torsk fra den sterke stammen i Barentshavet som er miljømerket med MSC (Marine Stewardship Council). Unngå torsk som ikke har denne merkingen. Det samme gjelder sei, sild, makrell, hyse, pollock og reker. Du kan spise taskekrabbe (de røde vi har i Norge), østers, blåskjell, sardin og kongekrabber uten bekymring i det hele tatt. WWF har laget en praktisk liste, over hva slags fisk som kan spises med god samvittighet. Ta en titt på den dersom du vil ha flere detaljer. 

Dropp oppdrettsfisken, inntil videre 
Men hva med oppdrettsfisk? Debatten har gått høyt og lavt i det siste. Hovedproblemet med oppdrettsanlegg er rømning og lakselus, som tilsammen utgjør en stor trussel mot de lokale villfiskstammene. I tillegg kan produksjon av fôr til oppdrett gå på bekosting av villfiskens (og sjøfuglens) matfat. Jeg er enig med dem som sier at oppdrettsnæringen må være sitt ansvar mer bevisst, og ta grep for å gjøre sin virksomhet mer miljøvennlig. Kan vi være med å skyve næringen i riktig retning? Akkurat nå er det ikke så enkelt å spise oppdrettsfisk og være bevisst forbruker på en gang. Det finnes ingen sertifiseringordning for oppdrettsfisk, dermed har vi ingen garanti for at fisken vi spiser er avlet frem på et oppdrettsanlegg som tar hensyn til miljøet og naturen. Mange jobber med saken, så forhåpentligvis dukker det opp et system snart. I mellomtiden må vi rett og slett la oppdrettslaksen ligge. 

Bidro dette til noen oppklaring? Håper det. Jeg vil gjerne ha noen tips om hva jeg skal spise istedenfor fisk (siden havet altså ikke er utømmelig), så fortsettelse følger ganske snart. 

4 kommentarer:

  1. Dette var en spennende og lærerik blogg! Jeg skal lenke til den fra min liberalebølge;)

    Takk for gode tips!

    SvarSlett
  2. Liker bloggen! Men er mindre fornøyd med at jeg nå må avlyse det planlagte "haifinnelaget" til helgen:)Men hva gjør man ikke for å bevare søskenfreden.

    Anbefaler forøvrig denne dokumentaren for en mer utførlig analyse av de overordnede utfordringene knyttet til overfiske globalt:
    http://topdocumentaryfilms.com/end-of-line-world-without-fish/

    SvarSlett
  3. Hei Marit. Godt innlegg, men noe dystert. Jeg tror fiskemengden i havet varierer naturlig. På Island er det nå mer fisk enn på lenge. Spis fisk og kos deg.

    Erik

    SvarSlett
  4. Hei Erik! Takk for kommentar! Du har sikkert rett i at det eksisterer naturlige variasjoner, og mange steder er det store og stabile bestander av fisk. Det eksisterer imidlertid unison enighet blant forskere om at det i dag, globalt sett, fiskes mer fisk enn det havet er i stand til å produsere. Internasjonalt fiske har et enormt omfang, og drives i stor grad uten noen form for effektiv regulering. Dermed er det ikke nødvendigvis noen varsellamper som begynner å blinke i det øyeblikket vi begynner å tære på bestandene. Som med mange andre deler av miljøpolitikken er prisen ved å være føre-var langt lavere enn den vi vil bli dersom vi mister våre fiskebestander. Havet er ikke utømmelig, og dersom vi ønsker at det skal fortsette å forsyne oss med mat, bør vi støtte opp om forsvarlig og bærekraftig fiske.

    SvarSlett