Wow! Nice personality!

Toilldag er en av ganske få tradisjoner der Trondheims befolkning samles om en felles aktivitet. De går på shopping. Som selverklært forbruksskeptiker (i alle fall i teorien) var min intensjon kun å observere.

På Toilldag arrangerer alle butikkene i Trondheim salg.

Lettlurt av ballonger og salgsplakater, befant jeg meg overraskende fort inne i en sportsbutikk (så lenge varte den skepsisen). Jeg, som egentlig ikke skulle ha noenting, fant plutselig både det ene og det andre - en rød dunjakke (hvor ofte har jeg ikke misunt alle de med dunjakker denne vinteren), en ny skibukse laget av pustende materiale (den gamle egner seg egentlig best for rolige turer), en rød løpejakke (hvor er egentlig den jeg brukte i fjor?), eller hva med en isolert drikkekopp. Jeg dro med meg mitt arsenal av bekledning og banet meg vei mellom menneskene.

Psykiske klimaproblemer

Dersom mennesker får overdose av klimaprat kan de fort reagere sånn som denne beveren, med fornektelse og protest (foto: icanhascheezburger.com).

Jeg har hatt en dårlig klimahelg. Jeg har spist biff, kjørt bil (selv om det gikk busser), tatt et langt bad og verst av alt, tatt fly fra Oslo til Trondheim. Alt i løpet av en kort helg. Det var ikke det at jeg så gjerne ville ta fly, men morgentoget var utsolgt, og flybilletten var billig. Jeg mente altså ikke å være kjip. Hører du jordklod? Jeg mente det ikke.

Jordkloden bryr seg ikke. Så lenge utslippene av klimagasser går opp, og ikke ned, vil temperaturen fortsette å stige, med de følger det har for klimaet. Jeg vet det,  jeg bekymrer meg for det, jeg skriver til og med blogg om det. Hvordan kan jeg da finne på å kaste meg på flyet, sånn helt uten videre? Det foregår noe rart i hodet mitt, og tilsynelatende i omtrent alle andres. Vi handler kollektivt mot bedre vitende. Er det dette som kalles kognitiv dissonans? Jeg tar med dette en tur inn i den psykologiske dimensjonen ved klimaproblemet.

Let etter perler og lær deg å stoppe sokker

Nordmenn shopper mye. I følge Framtiden i våre hender importerte Nordmenn i 2008 79.600 tonn klær, mot 37.300 tonn i 1990 - dobbelt så mye med andre ord. Jeg er en representant for den gruppen som shopper aller mest - unge kvinner. Jeg er nysgjerrig på de økologiske effektene av forbrukskalaset jeg er en del av. I forrige uke kjøpte jeg meg en olabukse. Den kostet meg 399 kroner. Hva kostet den miljøet?

Nordmenn elsker shopping. Det gjør ikke jordkloden.

Fishy business

Fisk er sunt og godt, og vi spiser stadig mer av det. Så mye at vi rett og slett risikerer å gå tom. For å sitere en annen blogger: "The world's appetite for fish continues to grow. Fish stock though? Not so much".

Denne fisken endte sine dager på min tallerken. Men det er mindre fisk langs kysten vår, så jeg må følge strenge regler for å være sikker på å ikke bidra til utrydding av for eksempel kysttorsken.

Om roser var et komplisert tema, så er fisk muligens enda verre. Jeg prøver meg likevel. La oss først finne ut hvor fisken vi spiser kommer fra. Det er tre alternativer:

1. Vi kan fiske den selv
2. Vi kan kjøpe villfisk
3. Vi kan kjøpe oppdrettsfisk

Rosetrøbbel

Februar er høysesong for roser. Det topper seg omkring Valentines Day 14. februar. Jeg er selv blant de som gjerne sier ja takk til en rosebukett. Det var jeg i alle fall frem til i går, da jeg kom over et leserinnlegg i Byavisa med tittelen: "- Ødelegger afrikansk natur". I følge forfatter Trine Harbak er det vårt forbruk av roser som ødelegger afrikansk natur, i dette tilfellet kenyansk natur. Jeg er glad i blomster, og har tenkt at roser og andre levende vekster på mange måter representerer et godt alternativ til ting av en mindre organisk natur. Det kan se ut til at jeg har bommet i min analyse. Jeg søker svar.

Brukermanual for jordkloden

Jeg heter Marit Vea, er 25 år og bor i Trondheim. Jeg har brukt de siste årene til å studere klima- og miljøutfordringen. Jeg er blitt overbevist om at vi ikke har noen tid å miste dersom vi skal lykkes med begrense skadevirkningene av klimaendringene, og bevare natur og økosystemer.

Jeg er derimot ikke sikker på akkurat HVA jeg skal gjøre. Skal jeg kjøpe økologiske egg? Bruke bærenett? Skifte til sparepære? Gå mer? Fly mindre? Og hva hjelper det egentlig at jeg gjør dette, dersom det samtidig opprettes nye kullkraftverk i Kina, og Norge satser på oljeutvinning i førti år til?

Det trengs oppklaring. Denne bloggen er min personlige utflukt ut i det mylderet av løsninger og muligheter som finnes.

Hjelper det at jeg kjøper økoegg?