Fighting fire with fire

Jeg lærte i det minste et par ting på min klimafiendtlige reise. Dette er historien om neshornet. Siden 2007 har antallet drepte neshorn i Sør Afrika steget fra 13 til 300 per år. Rykter om neshornets medisinske egenskaper har løpt løpsk i Asia. Kiloprisen har eksplodert, og i dag omsettes horn til en gatepris som er høyere enn gull. Dermed er det duket for full krig i den Sør Afrikanske bushen.

 Neshornet er et bedagelig dyr som lever av gress og blader.  Vi var heldige og traff på dette eksemplaret i Krüger-parken.

På vei til Angola gjorde vi et mellomstopp i Sør Afrika for å besøke Krüger-parken, Sør Afrikas største nasjonalpark. I Sør Afrika, som mange andre steder, er det nødvendig å opprette nasjonalparker for å sikre overlevelsen til mange dyrearter. Menneskelig aktivitet er gradvis i ferd med å innskrenke de naturlige habitatene til dyrene, og i Sør Afrika finnes det knapt nok ville dyr utenfor nasjonalparkene. 

Selv inni parkene er imidlertid en del av dyrene truet, som for eksempel neshornet. På grunn av myter om at neshornets horn har potensfremmende egenskaper kan de selges til en stykkpris på omlag 125 000 dollar på svartebørsen. I 2010 ble over 300 neshorn drept av snikskyttere i Sør Afrika. Bare i 2011 er over 150 dyr drept. Antallet mord har økt dramatisk de siste årene på grunn av voksende etterspørsel i Asia. Utspill fra en vietnamesisk minister om at han ble kurert fra sin kreftsykdom etter behandling med neshorn-horn har bidratt til dette. 

Jeg er tilbake

Jeg har vært en udugelig blogger i det siste. Jeg tror muligens jeg startet litt hardt ut, jeg møtte i alle fall blogger-veggen på rekordtid. Mitt fravær skyldes definitivt ikke at noe går bedre på klimafronten, snarere tvert imot. Som mange sikkert har fått med seg gikk de norske klimagassutslippene alene gått opp med 5 prosent i 2010.

Det er dumt, men deilig å fly. 

I løpet av tiden jeg har vært borte har jeg egenhendig bidratt til å slippe ut noe sånt som 5,161 lbs. CO2, omlag 2,3 tonn, bare i form av flyreiser (regnet ut her). Jeg har ingen god unnskyldning for dette utslippskalaset, annet enn at jeg ble invitert på besøk til faren min som bor i Angola, og at det landet er plassert upraktisk langt avsted. 

Uansett, jeg er tilbake, og jeg har ikke mistet troen på at det finnes løsninger på utfordringene vi står overfor. Det gjelder bare å finne dem. Jeg fortsetter jakten. Følg med!

Det som gjør det vanskelig å slutte å fly, er at man gjerne flyr til fantastiske steder. Her fra Moçambique.