Let etter perler og lær deg å stoppe sokker

Nordmenn shopper mye. I følge Framtiden i våre hender importerte Nordmenn i 2008 79.600 tonn klær, mot 37.300 tonn i 1990 - dobbelt så mye med andre ord. Jeg er en representant for den gruppen som shopper aller mest - unge kvinner. Jeg er nysgjerrig på de økologiske effektene av forbrukskalaset jeg er en del av. I forrige uke kjøpte jeg meg en olabukse. Den kostet meg 399 kroner. Hva kostet den miljøet?

Nordmenn elsker shopping. Det gjør ikke jordkloden.

Kjøp mindre

Det er vanskelig å svare for akkurat den buksa. Men generelt har mange miljøproblemer rot i den enorme mengden klær vi anskaffer oss. Klær er blitt så billig at vi ser på det som noe vi kan kjøpe, bruke (litt), plassere innerst i skapet i noen år, og til slutt kaste. Klærne ender enten på dynga; de brennes (som vi stort sett gjør i Norge); eller de resirkuleres ved gjenbruk (som for eksempel hos Fretex) eller kjemisk/ mekanisk resirkulering.

Velg riktige tekstiler

Hovedproblemet for jordkloden ligger ikke primært i hvor klærne havner etter at de er kastet. Det ligger i  produksjonen og bruken av klærne. Bomull og polyester er de mest populære tekstiltypene. Ingen av dem er spesielt miljøvennlige. Produksjon av syntetiske fiber, som nylon og polyester er laget av petrokjemikalier, det vil si olje, og er dermed ikke bærekraftig. Nylon er i tillegg veldig vanskelig å resirkulere. Polyester kan resirkuleres. Dersom det ikke resirkuleres tar det imidlertid 200 år før materialet brytes ned naturlig. Så ikke kast en flisgenser i søpla! Men se gjerne etter resirkulert polyester.

Så var det bomullen.  Konvensjonell, intensivt produsert bomull er ikke miljø-, helse- eller arbeidervennlig på noe stadium i livsløpet i følge Tekstilrapporten til ForUM. Plantevernbruken er ekstremt høy blant bomullsprodusenter. Dyrking krever dessuten mye vann. Bomullen er også gjenstand for kjemisk behandling i forbindelse med at tekstilet spinnes og farges. De giftige kjemikaliene som benyttes skylles gjerne ut av fabrikken med "vaskevannet", og videre ned i elver og innsjøer.


Hva med økologiske bomull? 

Økologisk bomull er bra, problemet er bare at den generelle økningen folks forbruk av klær er mye større enn økningen i andelen av øko-klær. Det betyr ikke at du ikke skal kjøpe økologiske klær. Fra nå av burde vi egentlig kun kjøpe klær som har en miljøgaranti. Poenget er bare at kjøp av økologiske plagg kun har bare en positiv effekt dersom det erstatter kjøp og bruk av et annet plagg. 

Du kan lese mer om både god og dårlig bomull på sidene til NICE (Nordic Initiative for Clean and Ethical). Grønn hverdag kan gi deg mer informasjon om ulike sertifiseringsordninger.

Jeg har sans for sau. Ull er også et godt miljøvalg, forutsatt at du ikke kjøper mer enn du trenger, og tar godt vare på den (klærne jeg har på meg her kommer derimot dårlig ut).

Ull er ikke så dumt

Ull utgjør nå omtrent 2 prosent av tekstilmarkedet. Jeg har alltid hatt sansen for ull. Jeg holder meg varm, og siden ull ikke tar til seg lukt sånn som bomull, trenger jeg ikke vaske så ofte, og klærne holder omtrent evig. Det jeg ikke visste var at konvensjonell ullproduksjon innebærer å dyppe sauen ned i et slags kjemikaliebad. Totalt sett kommer likevel ull godt ut av det i et miljøperspektiv, forutsatt at du praktiserer måtehold hva gjelder kvantitet, og ikke vasker ulla di mer enn nødvendig. Økologisk ull er et enda bedre alternativ, men ikke helt enkelt å få tak i, enda. 

I tillegg til de nevnte tekstilene finnes hamp (som er veldig bra), lin, og en rekke andre tekstiler. Du kan lese mer om disse og deres miljøprofil her. 

Bruk oftere - vask sjeldnere

Det beste du kan gjøre for miljøet er å å kjøpe færre klær, bruke dem mer og vaske dem sjeldnere. Vedlikehold av klær er i seg selv miljøbelastende. Det går med både vann, energi og kjemikalier i klesvask, tørking og stryking. I gamledager var ikke klær en forbruksvare sånn som nå. Da var det vanlig å reparere, tilpasse eller sy om klær slik at de kunne benyttes til nye formål. Dette er en praksis vi kan lære av. Problemet med billige klær fra kjedebutikkene er at de er laget med den hensikten at vi skal bytte dem ut, og det fort. Disse klærne nytter det ikke å pakke ned, for så å ta frem igjen. Kvaliteten er for dårlig. Tar jeg derimot en tur inn i min mors gamle garderobe, kan jeg finne klær som er både 20 og 30 år gamle, men som ser omtrent nye ut. Ikke alle plaggene er på moten til enhver tid. Fordelen er at de kan pakkes ned, og plukkes frem igjen. De tåler sånn sett tidens tann, både kvalitetsmessig og motemessig. Hva kan jeg lære av dette? I stedet for mange billige plagg, bør jeg lete etter perlene. Klær som jeg bruker mye og steller pent.